Sykkeltur på Krim 31. august – 11. september 2005

Jeg - Andreas Atteraas Grønbekk og Oddbjørn Lunde fant anledning til å gjennomføre denne turen på Krimhalvøya. Anledningen var at jeg fikk som 40 års presang av fruen – Migle – lov til å reise bort fra henne og barna på sykkeltur. Mulig noen av dem deltar på 50 års turen? Etter turen er jeg fast bestemt på å ta familien med på egen tur til Yalta, om enn ikke på sykkel. Krim er en perle!

Reiseruten var Oslo – Moskva (overnattet) – Simferopol en vei og Simferopol – Oslo i retur.

Ettersom vi var nødt til å ha en overnatting i Moskva før vi kom oss videre med korresponderende fly til Krim reiste vi inn til Moskva og ila en ettermiddag og kveld fikk vi med oss kjente steder. Vi ankom et høstlig Moskva med regnbyger og 14 grader. Vi overnattet i en del av ambassadekomplekset til den Litauiske ambassade som holdt nøktern men god standard. Vi gikk ut tidlig på kvelden og så først metroen. Undergrunnsbanen i Moskva har en fantastisk arkitektur (mer marmor der enn det er i alle Russiske slott til sammen). Spiste billig etter Moskva standard og hadde god kaffe/kake på ”Coffee Mania”. Bestilte drosje ut til flyplassen kl. 0700 neste morgen og kom oss ut før rush trafikken til terminal 1 hvor alle innlandsflygninger foregår.

Ankomst med sykler til flyplassen i Moskva (Sheremetyevo).

Utsiden av et stort kj¯pesenter i Moskva. Vakker kuppel p gateplan.

Tartarbyen 1. september

Ankom Simferopol kl. 1330. Litt styr med å få syklene til å fungere etter litt røff behandling under transport.

Ukraina merker vi har lavere levestandard noe man merker på boliger og bilpark. Trafikkbildet var ingen positiv opplevelse i starten. Passerte en som var ihjelkjørt etter bare 10 km. Lå udekket på gaten med politi som bivånere. Det får en til å tenke på egen sikkerhet videre på sykkelsetet.

Vi overnattet i tartarbyen Behcarivai og møtte ”tartar” prinsessen Alija på en restaurant. Vi gikk 4-5 kilometer om kvelden i bekmørke for å finne en restaurant og først rundt kl. 2200 satt vi ved matbordet. Mat og drikke med vin til 2 personer kostet 40 kr. Et dobbeltrom kostet oss 200 kr. til sammen.

Eksotisk magedans som middagsunderholdning

Andreas og Alija. Alija var eneste p restauranten som kunne engelsk.

Heltebyen Sevastopol 2. september

Begge to starter dagen med å ha fått diaré! Mistanken går mot lunsj dagen før da vi kjøpe noe ferdigsteikt pizza på et kjøpesenter. Kl. 1200 setter vi oss på syklene med en imodium innabords. På 44 km brukte vi 6 timer! Oddbjørn tok seg helt ut underveis pga lite væske og diaré. Han var på grensen til kollaps. Vi kom til slutt til en butikk som solgte Coca Cola etter en stigning som ikke ligger tilbake for fjelloverganger på vestlandet. Der tok han inn 2 bokser på 4 minutt og kom raskt til hektene igjen. Etter å ha spurt en del folk etter hotell fant vi omsider fram til Hotell Ukraina som vi tror er ett av til sammen to hotell i byen som har flere hundre tusen innbyggere og ble der i 2 dager. Heltebystatus fikk den av Josef Stalin etter harde kamper under den 2. verdenskrigen. Byen har vært involvert i flere kriger (bl.a. Krimkrigen). Det ligger et Bysantisk tempel der som står på UNESCO sin verneliste og som er verdt et besøk. Den Russiske Svartehavsflåten var også stasjonert her med 380 skip Russiske skip og 119 Ukrainske skip i felleshavn i 2000, og byen er klart preget av et militært/marint miljø.

Typisk trafikkbilde. Folk var svÊrt hensynsfulle sammenlignet med f.eks. norske trafikkanter.

Vi overnattet p Hotell Ukraina i Sevastopol

Hovedhavnen i Sevastopol

L¯rdag formiddag med et vaktlag p streif. Marinen er svÊrt mye tilstede i hele samfunnet.

Vladimirkatedralen. Herfra kom kristendommen til Russland hevdes det.

Rester av en basilika fra 1100 tallet i Chreron. Den stÂr p UNESCO sin liste.

Ubåtbasen i Balaklava 5. september.

Vi fikk en dårlig start på dagen med å bruke nesten 3 timer på å finne nytt dekk til meg. Nyinnkjøpt sykkel i juni og ødelagte dekk i september var svært irriterende – dette skal forhandleren få høre! Fant til slutt nye dekk på et stort utendørsmarked på en søndag – det kaller jeg flaks. Balaklava ligger inne i en pittoresk fjordtarm med hemmelig ubåtbase fra den kalde krigen. På det meste kunne denne atombombesikre basen inneholde inntil 20000 personer i fjellet, og det var lagret atomraketter her frem til 1993. 30000 krimtyrkere ble drept her av admiral Potomkim på 1700 tallet. Stedet bærer viten om lang krigerhistorie som øvrige deler av Krim. For eksempel festningsverk over fjellsidene fra 1400 tallet (Bygget av italienere – genovesere).

Innseiling til Balaklava - den tidligere s hemmelige ubÂthavnen til Russerne. Svartehavet rett fram.

UbÂtanlegg med inngang i fjellet til venstre p bildet

Genovesisk festningsverk fra 1400 tallet. Se murverket som gÂr over fjellet.

Yalta 6. september

Det var hardt å sykle fra Balaklava til Yalta. 90 km med ca 50 km stigning og fjellterreng. Fellovergangen her har samme dimensjon som å sykle opp Geirangerfjorden og ned Trollstigen. Naturen er storslått og panoramisk.

Jeg hadde 1 sjokolade og Ω liter kefir til lunsj pga magen. Vi syklet på sideveier store deler av turen. På grunn av litt feilsykling om ettermiddagen måtte vi kl. 1830 innse at vi hadde 75 km igjen å sykle i stummende mørke. Derfor ankom vi Yalta i bekmørke kl. 2200. Da var vi TRØTTE. For å få visum til Ukraina måtte vi ha en bekreftelse på hotellbestilling til å legge ved søknaden. Hotell Bristol i Yalta hadde såpass høy standard på internettside og betjening som var engelsktalende, så det var naturlig å bestille hos dem. Derfor tok vi inn der (se: http://www.hotel-bristol.com.ua/en/index.html).

Vi ble i Yalta 7 og 8 september for å få denne berømte byen nærmere i øyensyn. Vi besøkte blant annet Livadia palasset hvor etter mitt skjønn det viktigste møtet i det 19 århundret fant sted – Yaltakonferansen. På dette møtet møttes Josef Stalin, Winston Churchill og Theodor Roosvelt. De delte europa og i praksis verdensordenen mellom seg på dette møtet. Også Russlands President Vladimir Putin deler samme syn på saken som meg:

“Forholdene i Europa etter krigen var basert på de avgjørelsene som ble tatt av de Store Tre (Churchill, Staling og Roosvelt - min kommentar.), inkludert de vedtakene som ble tatt på Yalta-konferansen 4. til 11. februar 1945”, (og vi var der 60 år senere!). For referanse se: http://norge.russland.ru/rupol0010/morenews.php?iditem=107

Livadiapalasset tilhørte opprinnelig Tsarfamilien og fungerte som sommerpalass. Omvisning viste oss også den siden av palasset. Dette er vel verdt et besøk.

I Yalta fikk jeg omsider bade i Svartehavet for første gang. Om ikke strendene er så fantastiske så er luft- og vanntemperaturen perfekt på denne tiden av året.

Lufttemperaturen lå på ca 27 i skyggen og 24 grader i vannet.

Livadiapalasset. Hele 1 etg. var dedikert til konferanser og 2 etg. er museumsomrÂde for Tsarfamilien. Tsaren hadde kontor i 2 etg.

M¯terommet fra den ber¯mte Jaltakonferansen. Vi var der 60 Âr etter.
Josef staling satt med ryggen inn til veggen. Churchill satt foran til h¯ye og Roosvelt foran til venstre.

Oddbj¯rn er ingen strandl¯ve selv om det er svÊrt behagelig  bade der senh¯stes ogsÂ.

Partybyen Alusta 9. september

Vi forlater fagre Yalta og sykler videre langs kysten. Det er svært tungt å sykle da en sykler langs en fjellkjede som går opp til 1500 m.o.h. og må passerer mange fjellskjær som går ned langs fjellsiden og ned til havet. Vi har ofte stigninger på 14% og med lange oppoverbakker. De benytter ikke serpentinsvinger her i samme grad som i Norge, men lar veien gå rett frem dersom mulig. Alusta er party, bading og enkel livsglede. Byen ble lagt i ruiner av Tartarene i 1239 og bygget opp igjen 100 år senere av Genoveserne.

Halvveis p veil til Alusta. Kjent klippeformasjon i sj¯en (i midten av bildet). I bakgrunnen "Bj¯rneberget" Aju-Dag.

Utsikt fra rommet vÂrt. Vi bodde i sentrum av Alusta.

Simferopol 10. september

Vi startet fra leilighetshotellet i Alushta som ligger ved ca 0 m.o.h og syklet 30 km opp til 760 m.o.h. uten en flat strekning eller nedoverbakke. Bare oppover. Det hjalp ikke mot bein full av melkesyre at jeg ikke kunne bruke de 2 letteste girene på sykkelen min som i tillegg har en tyngre girutveksling enn normalt (ekte touringsykkel) - men beina holdt. Turen gikk overraskende bra til tross for den harde starten med fjellparti. Fjellkjeden vi krysset går opp i 1500 m.o.h. og er populært område for fjellturisme.

Simferopol oppdaget vi var en liten perle som fort kan bli oversett. Masse kultur (2 teater), universitet, kjøpesenter og parker.

Retur 11. september

Vi hadde god tid til å pakke om morgenen, og syklet ut til flyplassen som ligger 15 km. utenfor byen. Vel framme byttet vi fra sykkelklær til ”sivile” klær og pakket ned syklene. Bakkemannskapet på flyplassen var åpenbart ikke vant med sykkelturister noe som førte til en del diskusjon mellom oss og dem vedrørende hva som burde demonteres og hva som burde bli på sykkelen. Med mellomlanding i Moskva ankom vi Gardermoen ca kl. 2200 og oppdaget større skader spesielt på Oddbjørn sin sykkel pga svært hardhendt behandling. Dette fikk vi registrert som skademelding på Gardermoen og Oddbjørn hadde et svært effektivt og problemfritt forsikringsoppgjør.

Sykkelturen er den korteste vi har hatt (320 km), men vi hadde bestemt oss for å stoppe opp der vi så nye eller spennende ting og ikke stresse ettersom vi aldri hadde vært i regionen tidligere. At vi hadde diaré og harde klatreetapper på veien reduserte fremdriften ytterligere.

Vi så mye mindre enn planlagt av Krim. Dette skyldtes at det er mye å se der samt at det er mye hardere å sykle der pga harde fjelloverganger og demografi enn det vi hadde regnet med. Ettersom vi aldri hadde vært der før kunne vi ikke legge realistiske planer. Før turen vurderte vi å sykle rundt halvøyen som er mindre enn Belgia i areal – ca. 900 km. Det erkjenner vi nå er svært langt med det landskapet og med den tiden vi hadde til disposisjon.

Krim er spennende å sykle på. Masse gammel kultur, hyggelige mennesker, masse nytt for vestlige turister å se, korte avstander i luftlinje men med store forskjeller. På 50 km. går en fra tørt steppelandskap til subtropisk klima. En avstand på 50 km gir snø i en by mens neste by har palmer langs hovedgatene.

Jeg skal tilbake til Krim!